Vil barndommen forsvinne?

Barndommen i vår tid forsvinner mer og mer. Det er nok flere og flere som merker seg at barn blir mer fiksert på sin egen kropp og utseende i en ung alder, de går fortere over til ungdommen. Det er forskjellige grunner til dette, men den som har mest skyld i dette er vel mediene. Mediene påvirker oss alle, de påvirker oss på alle mulige punkter. Mediene gir jo ofte et bilde av hvordan ”det perfekte menneske” skal være, det finnes jo ikke ett eneste menneske man kan si er perfekt, ”det perfekte menneske” er en løgn vi alle vet er en løgn, men få av oss klarer aldri å godta at det er en løgn.

Snart kan man vel stille seg spørsmålet: Hva er det man egentlig ikke kan kjøpe til barn?
Man kan jo kjøpe bikinier, korte skjørt, magetopper, hot pants, trange singletter, høyhelte sko, trange kjoler, osv.
Jeg synes dette er galt. Er det ikke det? Er det ikke galt at et barn i en alder av fem år vandrer rundt i korte og tettsittende klær på høye heler, nå setter jeg det litt på spissen, men det er ikke mye.
Det er da virkelig ikke riktig at et lite barn skal gå kledd som en ungdom, en mer moden person som har mer erfaring.
Barn har mer og mer begynt å følge medienes regler om hvordan man skal te seg og kle seg. Det er dette vi kan kalle en konversiell seksualisering av barndommen. Som mer og mer har blitt et aktuelt tema.

Det er jo kanskje ikke alle som har merket seg noe spesielt eller brydd seg noe særlig, og det er jo ikke rart, samfunnet venner seg til drøyere og drøyere ting helt av seg selv, samfunnet godtar i blant for mye!
Men selv har jeg lagt veldig godt merke til det, det har kanskje noe å gjøre med at jeg har en lillesøster på 12 år. Da jeg var like gammel som henne var jeg ikke like fiksert på min egen kropp, og i hvilke klær jeg måtte gå i. Det er noe galt når søsteren min sier ”Å..du er så heldig som kan bruke sminke, da blir man så pen!”
Da jeg var tolv hadde jeg ingen tanker om å bruke sminke, jeg var heller ikke misunnelig på de som var gamle nok til å gå med det. Såklart påvirker jeg henne som storesøster, men dette har ikke bare med å se opp til sin egen storesøster, det ligger noe mer bak.
Både hun og vennene hennes vet veldig mye om merker og klær, og det er også et tema de prater og diskuterer mye. De fokuserer også mye på tykk og tynn. Det er veldig skummelt fordi barn har ikke samme kropp som en ungdom/voksen, så på en måte tror de at de er tykke eller har en feil kropp.

Små babyer på stranden, nakne med sann i rumpa, plaskende i vannet. Det er sånn det skal være, men nå kan man se det samme, men bikinier har noen fått. Hva er dette for noe? En bikini burde ikke være for altfor små barn/babyer. Det er jo i en viss alder at det passer seg å gå med det, men badedrakten blir tidlig upopulært i en tidlig alder. Jeg føler at bikini er noe mer kvinnelig, man har de to delene for å skjule underlivet og puppene, men barn på fire år har ikke pupper, hvis de først absolutt skal ha på seg noe når de bader burde det være badedrakten, bikinien er noe mer seksuelt. Bikini bruker jo kvinner for å få brunfargen mer jevnt på kroppen, men også fordi man føler seg mer ”lekker”, skal fireåringer sprade rundt i bikini og skjule noe de ikke behøver å skjule.
Burde de ikke egentlig føle seg frie nok som barn til å være nakne, de er jo bare små barn, de skal ikke føle noe press på det punktet så tidlig.
Jeg håper virkelig ikke at i fremtiden vil det være noe uvant og upassende å se en naken baby på stranden.

Å miste mye av barndommen i en tidlig alder kan gjøre det vanskelig for deg i ditt voksne liv. Ta for eksempel Michael Jackson, han hadde aldri en ordentlig barndom, han fikk ikke være barn, og vi vet alle at han ikke er helt frisk. Det er nå han lever livet som barn, tar igjen alle de årene han mistet av barndommen. Men å gjøre dette i en voksen alder er ikke bra, han er rett og slett et godt eksempel på hvor ille det kan bli hvis du ikke får vært barn nok. Det er ikke alt man kan ta igjen i livet, det er ikke sånn livet fungerer.

Barndommen skal brukes til å utforske, lære mye av hva som er galt og riktig, kunne leke/fantasere du skal ikke kjenne på så mange bekymringer med en gang, dessverre er det noen barn som gjør dette. Gjennom barndommen forbereder du deg på ungdommen og voksenlivet, du lærer mye gjennom å leke. Barn leker ofte Mor, far og barn, det er en lek som er et godt eksempel på hvordan de på en måte forbereder seg til å ta og vise ansvar.

Man trenger barndommen så inderlig! Det er en tid du skal huske som noe fint gjennom hele livet, du skal huske minner, både gode og vonde, du skal huske erfaringene og de store øyeblikkene, skrittene du tok mot den mer seriøse verdenen, men du levde fortsatt i en gangske bekymringløs verden i forhold til den som kom.

Så hva kan man gjøre?
Mediene må skjerpe seg! Det burde ikke være lov å påvirke barn, unge og gamle på den måten mediene kan gjøre. Merker de ikke at barna i vårt samfunn forsvinner tidligere og tidligere inn i ungdommen? At ungdommer/voksne blir utrolig fiksert på sin egen kropp og at dette igjen påvirker barna.
Skjønner ikke butikkene at ikke kan selge ungdom/voksenklær i barnestørelse?
Burde man ikke stusse litt over at snart klesbutikkene er mer populære hos barn
enn lekebutikkene?
Hvor vil alle barna våre forsvinne til slutt?
Samfunnet vårt må virkelig skjerpe seg, gni seg i øynene å se etter, er virkelig alt som det skal?