Det er så mye!

Det er så mye som popper opp. Det er så mye å tenke på , så mye å gjøre. Det er så mye som skal skje.
Det går liksom ikke helt opp for meg at jeg skal reise til England den 29 august å bo der et helt år...jaja..jeg kan hvertfall feire jul hjemme. Jeg gleder meg veldig til England, har fått familie og har kommet inn på en bra skole, men jeg gruer meg også. Jeg skal forlate alt her hjemme. Rommet mitt, venner, familie, kjæresten, skolen det er alt!
Jeg lurer på hvordan jeg kommer til å takle det? Særlig når det gjelder kjæresten, hva kommer til å skje? Hvordan blir situasjonen, jeg lurer sånn..men kan ikke gjøre annet enn å ta det som det kommer.

Det er jo ikke bare England som dunker der inne i hodet mitt. Jeg har skolen, det er så mye å gjøre, det er alltid noe å gjøre. Nå på fredag er det cooper-testen, huff! Noe av det mest grusomme jeg vet om! Jeg har jogget litt i det siste, burde egentlig fortsette med det etter cooper-testen. Neste uke er det heldagsprøve i engelsk, og innlevering+prøve i hovedfag, som vi har på steinern.

Jeg mistet lommeboken min i helgen, andre gangen dette året. Det er virkelig ikke gøy! Så nå går jeg og tenker på at jeg har mistet den, hvor er den i verden? Jeg tenker på England, jeg tenker på lekser, jeg tenker på prøver, jeg tenker på oppgaver hjemme osv...jeg blir sliten av å tenke i blant!
Jeg er glad jeg har dagdrømmingen min. Bare fantasere om alt, min helt egne verden, jeg er nok helt avhengig av dagdrømming.

Vi liker jo alle å drømme i blant.