Tomaten

Han vet at han er sent ute, har han alt nå?
Joda, salat, tomater, purre og rømme, det var ikke noe mer da?
Han hadde ikke giddet ta en handlekurv(noe han angret på nå). Han klarer å holde alt sammen på en eller annen måte, men om han bare mister en tomat på gulvet er alt ødelagt, da vil alt falle, og han vil stå midt oppi alt som en idiot. Han har ikke mye tid på seg før dette muligens kan skje, han kjenner at varene glir mer og mer ut av taket hans.
Han går med raske skritt bort til disken, men der er det grusomme. Hvorfor måtte dette her skje?
Den lange, lange køen slutter ved bladstativene, han steller seg der og ser på blader fra Barbie til porno.
han anstrenger seg mer og mer for å holde taket på varene, en svettedråpe renner sagte ned ved tinningen hans. Det så ut som at alle hadde hamstret for hele helgen. "Uff"

Plutselig kjenner han noe som glir ut av taket hans, han klarer ikke stoppe det, for da vil han miste alle varene. På gulvet ligger det en passe stor rød tomat,den klarte seg. Men hva gjør han nå? Han må ha fire tomater, ikke tre. Skal han løpe å hente den når han har kommet fram til disken? Nei, det blir for dumt, hva vil menneskene i køen tro om han da?
Han kunne jo løpe å hente en ny? Men da vil alle ergre seg over at en dum mann forlenger alt, fordi han må ha en tomat til.

Køen beveger seg, og han tar fire skritt fra tomaten. Hvorfor hadde egentlig ingen tatt opp tomaten til ham? Hadde de ikke sett det? At han sto der hjelpesløs med hendene fulle.
Han stirrer hardt ned på den røde tomaten, å som han hatet den akkurat nå. Den dumme røde tomaten som ikke engang kunne bevege seg, som ikke kunne si ifra om at den trengte hjelp.

Han prøvde å snu seg vekk fra den og glemme den, men han klarte det ikke, han måtte snu seg, og den lå der fortsatt.

Køen bevegde litt på seg, det pep i alle kasser som regristrerte varer, men det eneste han tenkte å var at det var en tomat som aldri ville bli lagt på rullebåndet og bli betalt for. Han sto fortsatt og stirret, plutselig skjedde det noe. En liten gutt så på ham, men han så bare på tomaten. Han løftet opp tomaten med den lille barnehånden, men siden hendene hans var små tok han begge hendene rundt den. Han gikk med små skritt bort og løftet hendene opp mot ham.
Han smilte til gutten og tok den imot.

Nå hadde han tomaten, men ingenting føltes noe bedre..det var jo tross alt bare en passe stor dum tomat.